Gudstjeneste

Ordet 'gudstjeneste' skaper helt sikkert ulike bilder i folks bevissthet. De fleste tenker kanskje på søndagens klokkeringing og samling til høymesse i en kirke. Orgelmusikk, prest og klokker som sammen med menigheten synger salmer, leser fra Bibelen, døper barn, feirer nattverd og lytter til en preken. Alt dette er riktig, men gudstjeneste kan også være et enklere opplegg en vanlig ukedag. Til syvende og sist kan vi si at hver dag er en gudstjeneste for den troende. Kallet til alle kristne troende er å tjene menneskene i ydmykhet og kjærlighet. Det er også gudstjeneste. Ved slutten av høymessen blir dette tydelig ved at presten sier til menigheten: Gå i fred. Tjen Herren med glede!

Liturgi

Fra kirkens første tid har menigheten samlet seg om noen faste punkter i gudstjenestefeiringen. Ordet liturgi kan oversettes fra sin greske opprinnelse med "felles arbeid". Poenget er at forsamlingen har en felles og innarbeidet måte å gjennomføre gudstjenesten på. Det er lettere å være aktivt med når en kjenner igjen det som skjer fra søndag til søndag - og fra kirke til kirke. Faste ledd går igjen i alle gudstjenester i kirkene over hele verden. Tross språkforskjeller og ulike kulturer, vil en stort sett kunne finne igjen leddene i en eller annen utforming. Plasseringen og rekkefølgen kan variere. I Den norske kirke arbeides det nå med en gjennomgående revisjon av gudstjenesten. (Les mer om det ved å klikke på lenken Liturgi i fornyelse til høyre)

Elementer i liturgien

Menigheten blir hilst med nåde- og fredshilsen av den som leder gudstjenesten, som oftest presten. Alle som kommer inn i en gudstjenesteforsamling er omsluttet av Guds kjærlighet og nåde og hører det gjennom prestens ord.

Syndsbekjennelse er et svar fra menigheten der vi sammen bøyer oss for Gud og for hverandre og ber om Guds tilgivelse for det vi har gjort mot hverandre - og Ham av svik, brudd mot andre mennesker og unnlatelse av å gjøre det som er godt.

Kyrie eleison - Herre forbarme deg! Dette utropet; på i gresk språkdrakt; Kyrie eleison, bruker vi også i gudstjenesten. Opprinnelsen til ordet er fra fortellingen om den blinde tiggeren Bartimeus som roper til Jesus at han må forbarme seg over ham. Bartimeus blir helbredet fra sin blindhet og følger deretter Jesus på veien. Når menigheten på Fjell hver søndag gjentar dette ropet, er det en bønn til vår Herre om at han må åpne våre øyne, forbarme seg over våre liv og la oss følge ham på veien. Veien som er en viktig metafor og peker på at vi er på vei gjennom livet og er kalt til tjeneste og følge Jesus i vårt liv.

Lovprisning av Gud, vår far, har lånt ord fra englenes sang over markene i Betlehem da Jesus ble født. I den latinske utformingen lyder det Gloria in excelsis - lovet være Gud i det høye. Lovprisningen i gudstjenesten kan også ha andre og mer moderne utforminger.

Bønner blir lest av presten sammen med menigheten. Kollektbønnen er utformet slik at den fanger det tema som søndagen er preget av. Alle søndager har sitt spesielle preg, et preg som er utformet gjennom århundrene i kirken og som preger utvalget av tekster, salmer og bønner. Menighetens forbønn er en større bønnesekvens der menigheten ber for ulike situasjoner, mennesker og forhold. Den kan utformes fritt, og det er ferdige utformede bønner som kan benyttes.

Amen lyder flere ganger i gudstjenesten. Det betyr rett og slett: Ja, det er sant! eller Ja, det er jeg enig i! Jeg synes det er veldig godt når menigheten er aktivt med og svarer et rungende Amen! etter bønner og lesninger og lovprisning. Amen er ikke et punktum, det er et utropstegn! Presten eller en annen liturg (gudstjenesteleder) har fått et ansvar på vegne av menigheten å lese bønner og tekster. Menigheten er med, og viser det ved blant annet å svare med å si Amen! høyt og tydelig.

Skriftlesning er en viktig del av gudstjenesten. Vi tror at Bibelen er den viktigste kilden for vår tro og vårt liv. Jesus Kristus er Guds levende ord som gikk rundt blant menneskene og viste oss hva Guds vilje med menneskene er. Derfor leser menigheten alltid en tekst fra evangeliene med ord av Jesus og fortellinger om hans liv. Når evangelieteksten lyder i kirken, synliggjøres og tydeliggjøres Jesu nærvær i menigheten. Vi leser også tekster fra det gamle testamente og fra brevene til de første kristne som Paulus og andre skrev til formaning, trøst og oppmuntring.

Prekenen er et sentralt ledd i vår kirkes gudstjeneste. Her leser predikanten en tekst fra Bibelen (oftest fra Det Nye testamente) og legger denne ut for menigheten. Ofte går presten opp på prekestolen når Guds ord skal forkynnes. Symbolikken i det er at Guds ord er opphøyet og skal være tydelig og klart for alle.

Trosbekjennelsen er et ekstrakt av hva den kristne tro handler om. En trosbekjennelse i en eller annen utforming vil du møte i de aller fleste gudstjenester. Det er vanlig at trosbekjennelsen kommer etter prekenen slik at menigheten kan tilslutte seg troen i fellesskap som en respons på forkynnelsen.

Takkoffer er en praktisk og konkret måte å vise at vi har ansvar for hverandre, også dem som ikke er tilstede i vår menighet. Vi tror at Gud har gitt oss livet og alt vi eier og har slik at vi kan disponere det så godt vi kan til beste for oss selv, våre nærmeste og verden rundt oss. Derfor gir vi også tilbake noe av det vi har fått slik at det kan komme andre til gode.

Måltidet i form av nattverd eller fellesskapsmåltid er også et viktig element. I måltidet symboliseres enheten mellom alle kristne, et fellesskap på tvers av alle andre skillelinjer. Nattverden er på mystisk vis Kristi legeme og blod som gis til alle som deltar i måltidet. Et måltid som gir føde for vår vandring som etterfølgere av Jesus Kristus.

Sang er en god måte å be på. Sangene i gudstjenesten er ofte bønner og lovprisning til Herren. Sammen med organisten, forsangere og eventuelt andre musikere, synger menigheten ut sin glede, sorg, bekymring, lovprisning og takk.

Musikk er også et viktig virkemiddel i gudstjenesten som vanligvis er tydelig som forspill (preludium) og etterspill (postludium). Musikk rører ved menneskenes hjerter og er en stor verdi å ha i gudstjenesten. Et rikt musikkliv i gudstjenesten er til god hjelp i gudstjenesten.